Background: Hospitalization in neonatal intensive care units with a single-family room design enables continuous maternal presence, but less is known regarding the association with milk production and breastfeeding.
Research aim: To compare maternal milk production, breastfeeding self-efficacy, the extent to which infants received mother's milk, and rate of direct breastfeeding in a single-family room to an open bay neonatal intensive care unit.
Methods: A longitudinal, prospective observational study comparing 77 infants born at 28- 32° weeks gestational age and their 66 mothers (n = 35 infants of n = 30 mothers in single family room and n = 42 infants of n = 36 mothers in open bay). Comparisons were made on milk volume produced, the extent to which infants were fed mother's milk, and rate of direct breastfeeding from birth to 4 months' corrected infant age. Breastfeeding self-efficacy was compared across mothers who directly breastfed at discharge (n = 45).
Results: First expression (6 hr vs. 30 hr, p < .001) and first attempt at breastfeeding (48 hr vs. 109 hr, p < .001) occurred significantly earlier, infants were fed a greater amount of mother's milk (p < .04), and significantly more infants having single-family room care were exclusively directly breastfed from discharge until 4 months' corrected age; OR 6.8 (95% CI [2.4, 19.1]). Volumes of milk produced and breastfeeding self-efficacy did not differ significantly between participants in either units.
Conclusion: To increase the extent to which infants are fed mother's own milk and are exclusively directly breastfed, the design of neonatal intensive care units should facilitate continuous maternal presence and privacy for the mother-infant dyad.
Bakgrunn for studien: Nyfødtavdelinger som er tilrettelagt med familierom muliggjør at mødre kan bo med spedbarnet hele innleggelsen. Kunnskapsgrunnlaget om hvilken innflytelse dette har på melkeproduksjon og direkte amming er svakt.
Hensikt: Sammenligne melkeproduksjon, mestringsforventning til amming, grad av morsmelkernæring og direkte amming i en nyfødtavdeling tilrettelagt med familierom til alle spedbarn sammenlignet med i en nyfødtavdeling der alle spedbarn ligger i flersengstuer.
Metode: En prospektiv observasjonsstudie som sammenligner 77 spedbarn født ved 28– 32° ukers gestasjonsalder og deres 66 mødre (n = 35/30 i familieromsavdeling og 42/36 i flersengstueavdeling). Sammenligning ble gjort på produserte melkevolum på dag syv, 14 og ved spedbarnets gestasjonsalder 34°, og på grad av morsmelkernæring og direkte amming fra fødsel til fire måneders korrigert alder. Mestringsforventning til amming ble sammenlignet mellom mødre som ammet direkte ved utreise fra avdelingen (n= 45).
Resultat: Mødre håndmelket seg første gang tidligere (median 6 timer versus 30, p <.001), hadde første direkte ammeforsøk tidligere (median 48 timer versus 109, p <.001) og spedbarn ble matet med morsmelk i større grad i familieromsavdelingen sammenlignet med flersengstueavdelingen (p < .04). I tillegg ble signifikant flere spedbarn eksklusivt direkte ammet til fire måneders korrigert alder i familieromsavdelingen (OR 6.8 (95% CI: [2.4, 19.1]). Det var ingen signifikante forskjeller i produserte melkevolum eller mestringsforventning til amming.
Konklusjon: For å øke graden av morsmelkernæring og direkte amming, bør nyfødtavdelinger tilrettelegge for at mødre kan bo sammen med spedbarnet hele innleggelsen, og gi mor-barn dyaden mulighet for privatliv.
Editor’s note: This abstract was verified through a back translation by Roger Mathisen, MSc
Keywords: Breastfeeding Self-Efficacy Scale–Short Form; breastfeeding; family-centered care; milk supply; mothers milk; neonatal intensive care unit design; prematurity; pumping; single-family room.